Spesielt om skatt

Denne siden ble sist oppdatert: 13.06.2009.

Her behandles spesielle skatteregler man bør kjenne til og som erfaringsmessig kan skape spørsmål:

Representasjon
 Sosiale kostnader
Gaver - spørsmål og svar
Naturalytelser
Legitimasjon av reiseutgifter (reiseregninger) | Reiseregning-generator (enkelt dataprogram)
Arbeidsreise eller yrkesreise - Fradrag for arbeidsreiser -  Rettledning 2004
Pendlere, bosted, skatteforhold
Lønnstaker eller næringsdrivende
Oppbevaring av skattetrekk
Varelager
 Beregning av personinntekt i næring (delingsmodellen)
Avskrivninger (saldosystemet m.m.)
 Særlige regler for spesielle bransjer - forskriftshjemler
 Endrede skatteregler for 2003 - 2004 - 2005
 Rettledning til selvangivelse for næringsdrivende, - spørsmål og svar
 Skatt for frivillige og ideelle organisajsoner
Kapitalinntekter/-kostnader (for selvangivelsen)
Skattemessige problemstillinger om hjemme-PC
Foreign artists
Beskatning av formue og inntekt i utlandet
 Fortolkninger
Fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag)
SkatteFunn - beregningsgrunnlaget i tilfeller hvor lønnen ikke er utbetalt
Skatterettslige konsekvenser vedrørende godtgjørelse ved brudd på reglene i aksjeloven
Arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon - presisering 2007
Oppgaveplikt for utbetalinger til selvstendig næringsdrivende (uten fast forretningssted)
 
Oppgaveplikt for utbetalinger til næringsdrivende,
uten "fast
forretningssted"		 Næringsdrivende plikter å sende lønnsoppgave på vederlag som er godtgjørelse for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art (ligningslovens § 6-2, nr. 1, bokstav f), når mottakeren driver selvstendig næringsvirksomhet uten fast forretningssted. Hvis mottakere derimot har fast forretningssted (i Norge), er oppgaveplikten unntatt etter forskrift om begrensning av lønnsoppgaveplikten, § 7.

Unntak fra oppgaveplikten er altså avhengig av om begrepet fast forretningssted er oppfylt. Ved vurderingen av dette legger myndighetene vekt på følgende momenter:

  • kontoret må være åpent eller bemannet til samme tid som vanlig for slike virksomheter, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd.
  • dersom virksomheten drives fra hjemmet (hjemmekontor), kan dette bare anses som fast forretningssted når kravene til bemanning/ åpningstid oppfylles.
  • kontortelefon som betjenes av familiemedlemmer som ikke har med den reelle driften av virksomheten å gjøre, tilfredsstiller ikke kravene til fast forretningssted.
  • å være tilgjengelig på mobiltelefon på arbeidsplassen, tilfredsstiller ikke kravet om fast forretningssted.

Den som utbetaler vederlag har en selvstendig plikt til å undersøke om oppdragstaker driver sin virksomhet fra fast forretningssted eller ikke. Slike vurderinger bør foretas løpende gjennom året ved utbetalinger, - ved tvil skal ytelsene innberettes. Ytelsene skal bokføres på "rene konti" eller spesifiseres særskilt, da beløpene skal overføres kontrolloppstillingen (RF-1022) ved avstemming av lønnsinnberetningen.

Beløpene innberettes i lønns- og trekkoppgavens post 401, at (uten mva).
Se for øvrig Skatteetaten om oppgaveplikt (veiledning og kodeoversikt etc).

Representasjon

 Skattelovens § 6-21 bestemmer at det ikke gis fradrag for representasjonskostnader, og forskriftens § 6-21 avgrenser hva som defineres som representasjon.
Det er imidlertid åpnet for at det gis fradrag for enkel bevertning av kunder, og beløpsgrensen er satt til max. kr 300 i takseringsreglene Kostnader til bevertning.
 

Sosiale kostnader

 Avgrensning mot sosiale kostnader er definert i forskriftens § 6-21-3.
 

Gaver

 Gaver er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget for giver og ikke skattepliktig for mottaker - i stedet arve(gave-)avgift . Dersom gaven er gitt i et arbeidsforhold vil ytelsen som hovedregel bli behandlet som ordinær lønn (trekkpliktig naturalytelse - se over). 

Skatteloven har i § 5-15 allikevel åpnet for at det kan gis gaver o.l. på mer gunstige vilkår i bestemte situasjoner, og detaljerte regler for dette finner man i forskriftens § 5-15 .

Gaver i reklameøyemed av ubetydelig verdi (lightere, kulepenner etc.) er fradragsberettiget i næring, og skattefritt for mottakeren, når verdien ikke overstiger kr 50 (fastsatt av finansdepartementet 1.10.1985).

Naturalytelser

 Skattelovens § 5-12 og utover slår fast at alle naturalytelser i utgangspunktet er trekkpliktig (skattepliktig for mottaker og danner grunnlag for arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver).

Detaljene er regulert av forskrift:

Skattedirektoratet har fastsatt satser for 2000, 2001, 2002,  2003 og 2004 for beregning av verdien av enkelte naturalytelser.

Forskrift av 21.06.93 regulerer trekkplikten m.v.
 

Legitimasjon av
reiseutgifter 
Statens satser
Reiseregning-generator

 Skattebetalingsforskriftens § 5-6-12 stiller minimumskrav til reiseregningenes innhold dersom utgiftsgodtgjørelsen skal være trekkfri:

Utgiftsgodtgjørelse ved kost:

  • arbeidstakers navn og adresse og underskrift,
  • dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise eller pendlers reiser ved besøk i hjemmet,
  • formålet med reisen,
  • navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene. Godtgjørelse som ikke overstiger Skattedirektoratets forskuddssats for hybel/brakke med kokemuligheter er i sin helhet fritatt for forskuddstrekk selv om navn og adresse på overnattingssted/utleier ikke oppgis, og
  • type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt.

Utgiftsgodtgjørelse ved bilgodtgjørelse:

  • arbeidstakers navn, adresse og underskrift,
  • dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise,
  • formålet med reisen,
  • fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, og
  • totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (evnt trip-teller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise.

Dersom reiseregningene ikke tilfredsstiller disse kravene vil godtgjørelsene bli å behandle som trekkpliktig utgiftsgodtgjørelse (lønn m/ skattetrekk og arbeidsgiveravgift)

Innstaller lite dataprogram: Reiseregning-generator

Arbeidsreise eller yrkesreise

 Reiser klassifiseres enten som arbeidsreise eller som yrkesreise.

Arbeidsreise er:

- reise mellom bolig og fast arbeidssted
- reise mellom faste arbeidssteder

Yrkesreiser er:

  • reise mellom bolig og ikke-fast arbeidssted m.m.
  • reise mellom bolig og arbeidssted i spesielle situasjoner (ved bytte av arbeidssteder, med tungt utstyr, beredskap m.m.).

Klassifiseringen legges til grunn både i forhold til regler om fradrag i inntekt (arbeidsreise), og i forhold til regler om skattlegging av dekning av reisekostnader (yrkesreise).

Skatteloven § 6-44 hjemler fradrag for arbeidsreiser.

Forskrift til skattelovens § 6-44 A gir detaljerte regler for fradrag for kostnad ved arbeidsreise og besøksreise til hjemmet.

Forskrift til skattelovens § 6-44 B trekker grenser mellom arbeidsreise eller yrkesreise (gjeldene fra 2000).

Se forøvrig skatteetatens temahefte fra februar 2004 om dette.

Ooppbevaring av skattetrekk

 Skatt som trekkes av ansattes lønn tilhører skatte-/ avgiftskreditorene og skal oppbevares på egen konto, eller det må stilles garanti for beløpet, etter spesielle regler i skattebetalingslovens § 11, punkt 4. 
Dersom skattetrekket ikke oppbevares riktig må ofte revisor ta lovbruddet inn som en presisering i sin beretning. 
Lovbruddet kan rammes av straffeloven (som underslag) dersom pengene ikke er tilgjengelige ved en eventuell konkurs e.l.
 

Varelager

Regnskapslovens § 5-2 fastslår at varebeholdninger (omløpsmidler) skal verdsettes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Små foretak kan unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost (for egenproduserte varer), jfr. RL § 5-4.
NRS nr. 1 om varelager omhandler vurdering og spesifikasjon.

Den gamle Regnskapslov-forskriften av 06.05.1999, § 5-11 gav detaljerte regler for hva vareopptellingslistene skal inneholde, som: art, kvantum, basispriser m.m., samt krav til opplysninger om hvem som har utført varetellingen, dato og signatur.

Fra 2005 eller 2006 (overgangsregler) gir ny Bokføringsforskrift § 6-1 regler for dokumentasjon av varebeholdninger.

Eksempler på tellelister ligger her på Excel 5.0 format.

Skattelovens § 14-5, 2. ledd hjemler reglene for den skattemessige verdsettelsen av varebeholdninger.
Spesielt bør man merke seg punkt a. som sier at indirekte kostnader ikke skal medtas i verdien.
Videre punkt c. som bestemmer at det ikke skal tas hensyn til (regnskapsmessig) opp- eller nedskrivning av verdien, som for eksempel prisfallrisiko, ukuransnedskrivning e.l. 
Mao. skal alle varer verdsettes skattemessig til anskaffelseskost/ direkte tilvirkningsverdi, uavhengig av om de er nedskrevet i regnskapet. 

Skattelov-forskriftens § 14-5 A omhandler spesielle regler for beholdning av bøker, egenprodusert billedkunst m.m.
 

Avskrivninger

 Regnskapsmessige avskrivninger skal i henhold til RL § 5-3 være fornuftige. Skattemessig skal vanligvis varige og betydelige driftsmidler avskrives etter saldosystemet. SL § 14-30 definerer tidspunktet for når et driftsmiddel er ervervet, og § 14-40 til 14-48 gir avskrivningsreglene generelt.

Saldosystemet deler driftsmidlene i saldogrupper (§14-41) med følgende avskrivningssatser (§ 14-43). Avskrivningssatser 2004 - 2005 - 2006.

Andre avskrivningsregler om tidsbegrensede rettigheter og bergverksvirksomhet m.m. finner man i skattelovens § 14-50.

Driftsmidler som tas inn og ut av norsk beskatningsområde avskrives etter §14-60 til 14-66.
Forskriftens § 14-62 angir lineære avskrivningssatser for slike driftsmidler.

Her finnes ett enkelt, men funksjonelt avskrivningsskjema i Excel 5.0-format.