Balansen

[ Startside ] [ Tilbake til årsoppgjør ]

Balansen under er ment som et arbeidspapir og kan eksporteres til Excel (se verktøylinjen).

I årsregnskapet vil verifisering og dokumentasjon av balansepostene (kontogruppe 1000-2999) være avgjørende for kvaliteten på regnskapet. Regnskapsavleggelse i Norge har tradisjonelt vært resultatorientert (se transaksjons- og sammenstillingsprinsippet, hvor man er opptatt av verdien på transaksjonene, og når de skal bokføres).
Regnskaper avsluttes allikevel i stor grad etter en balanseorientert fremgangsmåte, slik at eiendeler og gjeld verdsettes på avslutningstidspunktet. Resultatet (inntekter-kostnader) blir således endringer i eiendeler og gjeld. Ved en balanseorientert regnskapsavleggelse kan man noe forenklet, men i prinsippet si, at resultatet blir riktig dersom balansen er riktig. Se om IAS/ IFRS som er basert på et balanseorientert konseptuelt rammeverk.
 

RL viser regnskapslovens hjemmel for de regnskapsmessige verdiene. En rekke av verdiene etter RL blir skjønnsmessig verdsatt ( RL § 4-2 beste estimat ) og legges i utgangspunktet også til grunn ved beskatningen (SKL § 14-4). Det vil allikevel ofte bli forskjeller mellom regnskapsmessig verdi og skattemessig verdi for en rekke balanseposter da skatteloven gir spesielle regler - se kap. 14 i SKL med forskrift kap. 14 (samme paragrafer).
De forskjellene som eventuelt fremkommer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt fremførbart skattemessig underskudd, danner grunnlag for beregning av utsatt skatt eller utsatt skattefordel. Forskjellene spesifiseres i ligningsskjema RF1217 , og resultateffekten av regnskapsårets endring av forkjeller tas inn på side 4 i næringsoppgaven RF 1167 (post 0930) slik at skatteresultatet fremkommer. Henvisningene i balansen nedenfor er ikke uttømmende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[ Startside ] [ Tilbake til årsoppgjør ]