Her gis uformelle kommentarer til forhold som vedrører revisorbransjen - for signaturens egen regning. Hvis du er uenig - har innspill - eller føler deg krenket - send mail til Hans Nedberg, eller ring 32 75 22 22 - 90 75 22 22.

17.12.2007 Videre om aksjonærregisteret

Etter våre noe harselerende hjertesukk i våres (den 13.04), ble det ganske stille rundt aksjonærregisteret. Det tar seg imidlertid opp igjen, og frustrasjonene vil nok få en bratt kurve mot leveringsfristen i februar. Vi linker opp noen kommentarer, samt Skatteetatens beroligende informasjon den 13.12.2007, om at aksjeverdiene vil bli korrigert (de er heldigvis også "opptatt av å få registrert inn riktig anskaffelsesverdier", men mangler ressurser).

forbruker.no, 11.12.2007 Skatteetaten bryter loven
dn.no, 10.12.2007 Ligningskontorene bryter ligningsloven
dn.no, 20.11.2007 600.000 bør sjekke aksjene sine
forbruker.no, 19.11.2007 Sjekk aksjene før det er for sent
dn.no, 01.11.2007 Vanvittig håpløse regler
E24.no, 21.05.2007 Forsvarer `skattemonsteret
E24.no, 14.05.2007 Skattemonsteret er løs
Forbruker.no, 22.04.2007 Du bør sjekke utbytteskatten nøye
dn.no, 04.04.2007 - Vi oppdaget feilen for sent
dn.no, 04.04.2007 Frp raser mot aksjerot
dn.no, 03.04.2007 Aksjerot i selvangivelsen

13.04.2007 Staten spiller rullett med folks privatøkonomi

Tonnevis med stein raser i norske tunneler, men nå har vi faktiske en enda større skandale under oppseiling! For nå topper det seg med det såkalte aksjonærregisteret, - en database det er brukt fire-fem år på å forsøke å etablere, men et verre rot skal du lete lenge etter. Det såkalte skjermingsgrunnlaget virker i år rett inn på folks lommebok ved bergning av skatt på utbytte og gevinster, eller fradrag for tap, men det hele er et mess som langt på vei har avviklet skattyternes rettsikkerhet. Mange politikere lever i sin utopiske fantasiverden og Stortinget vedtar nye regler på løpende bånd, uten tilstrekkelig evne til å se konsekvensene (jfr. Giskes "lisensrot"), eller evne til å sikre tilstrekkelige ressurser og kvalitetssikre gjennomføringen.

Litt historie:
Ved skattereformen i 1992 gjorde politikerne et stunt da de innførte det såkalt "RISK-systemet". Ideen og intensjonene var gode, men folk skjønte ikke noe særlig av det. Ingen andre land har innført noe tilsvarende fordi det er for komplisert. Et offentlig register har altså i 13 år samlet inn bevegelsene i alle norske aksjeselskapers skattelagte egenkapital, slik at dette kunne hensyntas ved beregning av gevinst/ tap når aksjer ble solgt (for å unngå dobbeltbeskatning). At systemet var komplisert viste seg fort og RISK-registeret har akkumulert feil i alle år, særlig fordi det ikke har vært noe løpende korrektiv til den fastsatte RISK-en (TSK). Det er først når store aksjeposter har blitt realisert, at noen har hatt interesse av beløpene (kanskje etter mange år). Ved avviklingen i 2005 inneholdt RISK-registeret presumptivt mye feil, - særlig når det gjelder "ikke rutinemessige forhold" som differanse-RISK, gjennomgående RISK, realisasjons-RISK, og bruk av justeringsfaktorer, men også mer banale feil.

Hva skjer?
RISK-systemet er nå avviklet, men hvordan? Jo hele sulamitten klinkes inn i skjermingsgrunnlaget! - eller sopes under teppet som det heter på godt norsk. Og hvem vet om de får for lavt skjermingsgrunnlag? - jeg tipper at mindre enn ti prosent av norske aksjonærer klarer å kontrollere det. Og de stakkars IT-folkene som programmerer for Skatteetaten sliter, fordi aksjonærregisteret er for intrikat, og med mye søppeldata inn. Den store og kompliserte databasen er selvfølgelig avhengig av kvaliteten på dataene som mates inn, og når alle selskaper i Norge skal rapportere dit med kronologiske kostpriser og RISK, for hver enkelt aksje, sier det seg selv at det er en stor utfordring å etablere databasen på sikker måte. Det er tross alt "bare mennesker" som skal samle og bekrefte disse tildels hønngamle dataene, og alle vet hvordan det står til med folks arkiver, hukommelse og evner, for ikke å si tid og interesser?

Konsekvenser:
Finansdepartement og Skatteetat har åpenbart ikke tilført tilstrekkelige ressurser for å løse oppgavene, og har heller ikke kvalitetssikret systemene og databasen tilstrekkelig. I slutten av februar visste direktoratet om 20 tusen selskaper som hadde feil i oppgavene, men det var åpenbart flere. Hvor mange aksjonærer som blir berørt av dette skulle det vært morsomt å vite? Aftenposten gikk ut med 34.000 skattytere den 18. april, men det er mange flere. Mangel på kvalitetssikring blir svært tydelig når Skatteetaten flere ganger i uken må flagge at utsendte aksjonærregisteroppgaver inneholder feil, og oppfordrer titusener av aksjonærer til å korrigere skjermingsgrunnlagene sine i årets selvangivelse, slik at skatten blir riktig. Hvem er så de norske aksjonærene og eierne av grunnfondsbevis? Jo det er syke og gamle, psykisk utviklingshemmede arvinger, pårørende, hjelpeløse, døgenikter, imbesille, halvkriminelle, enker og faderløse, analfabeter, turgåere, Knut Buen, svensker, menneskevrak, idoldeltakere, mindreårige, skeivknepte passgjengere i Vika, prester og skriftlærde, myke menn, sportsidioter, akademikere,  uinteresserte (finn på flere selv). Det sier seg selv at dette går galt! I tillegg er det nå innført kontinuitet når aksjer og verdipapirer overføres ved arv eller gave, slik at de som har fått verdipapirer fra foreldre og slektninger, også arver alle akkumulerte feil. Og feilene dreier seg ikke bare om private småselskaper. Nå er det avdekket at også de store børsnoterte konsernene har feil skjermingsgrunnlag i aksjonærregisteroppgavene!

Vi lister noen av dem:
- Aker ASA (20.000 personer) - - Bø i Sommerland (? )
- Sparebankenes grunnfondsbevis (37.000 personer)
- DnB NOR ASA (? )
- Skagen Fondene (3.610 personer)
-

Vi har en en nasjonal skandale når staten gambler med titusener av hjelpeløse folks privatøkonomi! Med et minimum av rasjonell prediksjon og mer edruelige folk på Stortinget, samt nok ressurser og kvalitetssikring av registeretableringen, kunne dette vært unngått. Avdelingsdirektør Sven Rune Greni i Skattedirektoratet sier til Aftenposten at det har skjedd en teknisk feil som etaten verken har tid eller penger(!) til å rette opp. Dermed er det opp til hver enkelt å sørge for å rette oppgaven. Foss skylder på Skatteetaten, men det er finansminister Kristin Halvorsen som har det formelle ansvaret for denne skandalen.

Videre oppfølging:
 01.11.2007: Omtale i Dagens Næringsliv

27.02.2007 Meningsutveksling om opphevelse av revisjonsplikten i www.ukeavisenledelse.no

24.01 2007 Giske`s sjakktrekk er trukket tilbake (se Dagens Næringsliv).

Lisensregningene som har forfall 1. mars, kommer til å gå ut akkurat som før. Man skal betale akkurat det samme som før. Regnskapsendringene som Stortinget har vedtatt for NRK kommer på et senere tidspunkt, sier kulturminister Trond Giske (Ap), - og lever altså fortsatt i den villfarelse at det er regnskapet som skal endres.....

05.01.2007 Lisensrotet - et godt eksempel på kompliserte regnskapsbegreper
der både Storting og folk flest blander begreper som "utgift, kostnad og utbetaling."

Både Storting, Regjering, ledere og menigmann forvirres av begreper som "utgift, kostnad og utbetaling", som er synonyme for folk flest, men har helt forskjellige betydninger i regnskapssammenheng. Derfor har altså Stortinget nå besluttet noe de trodde bare var en liten praktisk endring av regnskapsprinsippene ved bokføringen av NRK-lisensen, men som i realiteten er et ran på flere hundre millioner kroner fra lisensbetalerne. Det er ganske fornøyelig å høre hvordan politikere, mediefolk og forståsegpåere blander begreper i sin argumentasjon når de deltar i debatten. 
 
Trond Giske sier at folk ikke må betale mer pr. år etter omleggingen, og at den således ikke får noen negativ likviditetseffekt for husholdningene, samt at NRK ikke vil få noen større inntekter. Han forholder seg altså til kontantprinsippet i sin argumentasjon. Kringkastingssjef Bernander sier at han har økonomisk gymnas og kan litt om regnskapsprinsipper og periodiseringer. Men Bernander`s periodisering etter regnskapsprinsippet er imidlertid resultatorientert og ikke balanseorientert, og gir derfor feil konklusjon. Kringkastingssjefens bruk av prinsipp blir til forveksling lik Giske`s kontantprinsipp, og de "snakker sammen og forstår hverandre", - men konklusjonene blir altså feil.
 
Det hadde vært et sjakktrekk hvis dette hadde gått igjennom uten at noen hadde reagert. Da ville selvfølgelig Trond Giske i neste trekk (om ett år eller to) flyttet forfallsdatoen for innbetaling av lisensen til begynnelsen av januar, og således faktisk innkassert dobbeltbetalingen for de to månedene. Siden statens tjenester stort sett betales forskuddsvis, ville en endring av betalingstidspunktet både være logisk og mye vanskeligere å argumentere mot. Godt at noen følger med!

Det er to mulige forklaringer på årsaken til lisensrotet: enten har Stortinget vedtatt "taktiske prinsippendringer" mot bedre vitende, og således forsøkt å ta dobbeltbetalt for to måneder ved å føre folket bak lyset, eller så er regnskapsreglene og økonomisk terminologi blitt så komplisert, at de som vedtar lovene selv ikke forstår hva de beslutter.

Jeg holder en knapp på det siste.

18.12.2006 Opphevelse av revisjonsplikten er urealistisk og overdramatisert
og det skal skjenkes mye øl og akevitt på Stortinget før revisjonsplikten for små selskaper oppheves.

Kristin Halvorsen sa i sin hilsningstale til Revisorforeningens 75-års jubileum at hun vil ta initiativ til å utrede revisjonsplikten for de minste foretakene. NHO med flere har senere flagget ønsker om å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper fordi kostnadene er for store. Dette har skapt debatt og etter vår mening unødvendig bekymring. Revisorforeningen er på banen [06.12.2005 | 01.09.2006 | 14.12.2006] og gir sine begrunnelser for å opprettholde plikten, og argumenterer blant annet med:

  1. samfunnets behov for innsyn og kontroll i næringslivet

  2. kamp mot økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser

  3. trygghet for banker og skattemyndigheter, men også for ansatte, kunder, leverandører og andre

  4. små selskapers sammenblanding av roller og hyppighet av bevisste og ubevisste feil

Det er lett å være enig i disse argumentene, men vi mener at revisorbransjen ikke bør delta i politisering av temaet. Vi bør heller legge oss lavt da våre motiver lett kan misforstås.

Vi bør heller fokusère på kompleksiteten som reguleringskåte politikerne har skapt (ved innviklingen av velferdssamfunnet). Næringsdrivende forstår mindre og mindre av de regnskaps- avgifts- og skattemessige konsekvensene av sine beslutninger, men ansvaret ligger allikevel hos styret og daglig leder, som bare må stole på regnskapsførers og revisors spisskompetanse. Kompleksiteten har forlengst satt rettssikkerheten i fare, og alle som driver med regnskap og revisjon vet at dokumentene vi produserer ofte blir signert i blinde - med haka opp og noen museklikk.

Det er særlig i de små selskapene at administrasjon og ledelse mangler nødvendig kompetanse. Selve underskogen i norsk næringsliv må derfor kjøpe kompetanse fra regnskapsførere og revisorer for å kunne avlegge riktige årsoppgjør og ligningspapirer. Vi er enige i at revisjonskostnadene nå er for store for de små selskapene, men NHO`s argumenter treffer dårlig da det er selve kompleksiteten som er for stor for de små og definitivt ikke manglende nytteverdi av revisorenes arbeid (under dagens regime).


Senario 1: revisjonsplikten oppheves og myndighetene opprettholder kompleksiteten i regimet:

  1. Mange næringsdrivende vil fortsatt se behovet for å ha revisor da regimet krever uforholdsmessig stor kompetanse og kvalitetssikring

  2. Bankene vil fortsatt stille krav om revisjon av de fleste næringsdrivende debitorer

  3. Regnskapsførerne har ikke ledig kapasitet til å overta det årsoppgjørsarbeidet som revisorer nå gjør. En del av dagens revisorer blir tilknyttet regnskapsførerbransjen, mens andre blir ansatt ved fylkesskattekontorer og offentlige kontrollmyndigheter, som vil måtte utvide sine kontroller betydelig.

  4. Hvis revisjonsplikten oppheves og enkelte ukvalifiserte "stuntmenn" i småselskapene selv forsøker å utarbeide dette under nåværende komplekse regime, vil feil og mangler bli mange. I slike tilfeller vil myndighetene få rett til å pålegge dem å ha revisor (antakelig i to år - som i Danmark).


Senario 2: revisjonsplikten oppheves og myndighetene forenkler kravene for små selskaper betydelig:

  • Dette er helt utenkelig på kort og mellomlang sikt, - særlig med vår reguleringskåte rød-grønne regjering med Kristin Halvorsen som finansminister.

Vi tar derfor forslaget med stor ro og et smil om munnen.

God Jul - Hans Nedberg

Denne siden ble sist oppdatert: 17.12.2007.
Her gis uformelle kommentarer til forhold som vedrører revisorbransjen - for signaturens egen regning. Hvis du er uenig - har innspill - eller føler deg krenket - send mail til Hans Nedberg, eller ring 32 75 22 22 - 90 75 22 22.