Kort om Høyesterett
 

Sammen med Storting og Regjering utgjør Høyesterett landets øverste statsorganer. Gjennom Grunnloven er de tildelt henholdsvis lovgivende, utøvende og dømmende makt. Høyesterett er helt selvstendig i forhold til de andre statsorganer i sin dømmende virksomhet. Domstolene med Høyesterett i spissen kan blant annet prøve om Regjeringens vedtak er i samsvar med lov og om Stortingets lovgivning er i samsvar med Grunnloven.

Norges Høyesterett begynte sin virksomhet i 1815. Siden den tid har det naturlig nok vært en vekst både i antall saker og antall dommere. Høyesterett ledes av en justitiarius og har ut over dette atten dommere.

I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger. I visse tilfeller behandles en sak av den samlede Høyesterett (i plenum).

Høyesteretts kjæremålsutvalg regnes som en egen domstol og består av tre høyesterettsdommere i den enkelte sak. Dommerne deltar etter en skiftordning i begge avdelinger og i kjæremålsutvalget.

Høyesteretts administrasjon ledes av en direktør. I det juridiske sekretariat arbeider det for tiden fjorten utredere inkludert utredningsleder. Sekretariatet bistår hovedsakelig kjæremålsutvalget, men har også andre oppgaver for Høyesteretts dommere og direktør. Til Høyesteretts to avdelinger er det knyttet to protokollsekretærer som også er jurister. Personalet består for øvrig av 20 personer ledet av en kontorsjef. Endelig har Høyesterett en egen informasjonsrådgiver.

Høyesterett behandler både sivile saker og straffesaker og har myndighet på alle rettsområder.

Alle saker som bringes inn for Høyesterett, blir først tatt hånd om av kjæremålsutvalget. I tillegg til å avgjøre kjæremål er kjæremålsutvalget en silingsinstans i ankesaker. Anke er det rettsmiddel som normalt brukes overfor dommer avsagt av lavere domstol, mens kjæremål benyttes overfor kjennelser og beslutninger. Ingen anke kan fremmes til Høyesterett uten kjæremålsutvalgets samtykke.

Som landets øverste domstol skal Høyesterett sørge for rettsenhet og bidra til avklaring der rettstilstanden kan være uklar. Høyesterett har også et ansvar for rettsutviklingen, innenfor lovgivningens rammer, der nye samfunnsproblemer krever det. Saker som reiser prinsipielle spørsmål ut over det konkrete saksforhold, vil derfor ofte slippe inn til behandling.

Rettsforhandlingene i Høyesterett er nesten alltid muntlige og finner i de aller fleste tilfeller sted for åpne dører. Men det er ingen umiddelbar bevisføring i form av parts- og vitneforklaringer slik som i by/herredsrett og lagmannsrett. Høyesterett reiser heller ikke ut på befaringer.

I kjæremålsutvalget er saksbehandlingen skriftlig og avgjørelsene treffes på grunnlag av sakens dokumenter.

Avgjørelser truffet av Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg offentliggjøres i Norsk Retstidende og gjennom Lovdata. Nye avgjørelser legges også ut på Høyesteretts internettsider.

Høyesteretts informasjonsrådgiver
Gro R. Flatabø, tlf: 22 03 59 82, faks: 22 03 59 06