INSTANS: Høyesterett - Kjennelse.
DATO: 2001-11-26
PUBLISERT: HR-2001-00586
STIKKORD: Selskapsrett. Aksjeselskap.
SAMMENDRAG: Styret i et aksjeselskap hadde tildelt aksjer mot tingsinnskudd i et tilfelle der styrets fullmakt ikke omfattet dette. Spørsmålet var om denne tildelingen likevel var bindende for selskapet når kapitalforhøyelsen var registrert i Foretaksregisteret, jf aksjeloven § 2-10. Høyesterett fant at den fullmakts- eller kompetanseoverskridelse det er tale om ved tildeling av aksjer i strid med aksjeloven § 10-14, annet ledd nr.4, ikke uten videre falt innenfor de alminnelige avatalerettslige ugyldighetsregler. Bestemmelsen i § 2-10 ble ikke ansett å omfatte tilfeller som det foreliggende.
Henvisninger: LOV-1997-06-13-44-§2-10 (Asl), LOV-1997-06-13-44-§10-14 (Asl)
SAKSGANG: Oslo namsrett Nr 00-02106 D - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00297 K/04 - Høyesterett HR-2001-00586, sivil sak, kjæremål.
PARTER: Bjørn Heltberg, Steingrim Wolland, Medium AS (advokat Steingrim Wolland) mot Vading Motor AS (advokat Nils-Henrik Pettersson).
DOMMERE: Lund, Stang Lund, Rieber-Mohn, Oftedal Broch, Dolva.
Henvisninger i teksten: LOV-1915-08-13-6-§404 (Tvml), LOV-1926-06-25-2-§6 (Plenumsloven), LOV-1976-06-04-59-§2-4 (Asl), LOV-1976-06-04-59-§4-5 (Asl), LOV-1976-06-04-59-§4-8 (Asl), LOV-1976-12-17-100-§3 (Renteloven), LOV-1997-06-13-44-§10-7 (Asl), LOV-1997-06-13-44-§10-16 (Asl), LOV-1997-06-13-44-§10-18 (Asl)

       Dommer Lund: Saken gjelder tolking av aksjeloven § 2-10 annet ledd. Etter aksjeloven § 10-14 annet ledd nr. 4 skal generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt til kapitalforhøyelse angi om fullmakten omfatter forhøyelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger, såkalt tingsinnskudd. Spørsmålet er om styrets tildeling av aksjer mot tingsinnskudd, i et tilfelle der fullmakten ikke omfatter dette, er bindende for selskapet når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret.

       Vading Motor A/S ble registrert i Foretaksregisteret i 1997. Den 13. juni 1998 ble det holdt generalforsamling i selskapet. På generalforsamlingen ble det besluttet å foreta en kapitalutvidelse i form av en rettet emisjon, jf. generalforsamlingsprotokollen punkt 9:

       Den 9. november 1999 skrev Bjørn Heltberg, som da var styreformann i Vading Motor AS brev til de to styremedlemmene Kjell Vading og Steingrim Wolland og til seg selv. I brevene tildeles adressatene aksjer mot betaling i form av bortfall av deres krav på selskapet. Brevene er tilnærmet likelydende med unntak for omfanget av adressatenes krav og antallet aksjer som tildeles hver av dem. I brevene vises til kravene. Deretter heter det:

       En del av de aksjer som ble tildelt Steingrim Wolland, er overdratt til selskapet Medium AS.

       Revisor bekreftet 29. desember 1999 at aksjekapitalforhøyelsen i Vading Motor AS på kr 86.000, samt overkurs på kr 343.990, er dekket ved konvertering av gjeld.

       Styret i Vading Motor AS fattet 16. november 2000 vedtak om at Heltbergs og Wollands aksjer, i henhold til tildelingen 9. november 1999, var « urettmessig utstedt og følgelig ikke vil bli registrert som aksjer i selskapet. »

       Den 27. november 2000 besluttet styret i selskapet å annullere utstedelsen av aksjer til Kjell Vading fordi tildelingen 9. november 1999 ikke hadde vært gjenstand for vedtak i styre/generalforsamling.

       Bjørn Heltberg, Steingrim Wolland og Medium AS innga 7. desember 2000 begjæring til Oslo namsrett om midlertidig forføyning. Påstanden gikk ut på at aksjene utstedt til Heltberg og Wolland og Medium skulle anerkjennes som gyldige av Vading Motor AS, inntil annet var fastlagt ved rettskraftig dom eller forlik.

       Etter muntlig forhandling avsa namsretten 21. desember 2000 kjennelse med slik slutning:

       Bjørn Heltberg, Steingrim Wolland og Medium AS påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 2. mars 2001 avsa kjennelse med slik slutning:

       Lagmannsretten kom - i likhet med namsretten - til at forføyningskravet ikke var sannsynliggjort.

       Bjørn Heltberg, Steingrim Wolland og Medium AS påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking.

       I medhold av lov av 25. juni 1926 nr.2 § 6 annet ledd har Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet at kjæremålet skal avgjøres av Høyesterett. Justitiarius har besluttet at partsforhandling skal finne sted etter reglene for ankesaker.

       Partene har i det alt vesentlige gjort gjeldende samme anførsler som for de tidligere instanser.

       De kjærende parters anførsler kan i korthet sammenfattes slik:

       Lagmannsretten har tolket aksjeloven § 2-10 feil. I generalforsamlingsbeslutningen av 13. juni 1998 om fullmakt til å forhøye aksjekapitalen, er det ikke angitt hvor lang tid fullmakten skal gjelde for og heller ikke at fullmakten omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd av andre eiendeler enn penger, jf. aksjeloven § 10-14 annet ledd nr. 2 og 4. Det dreier seg imidlertid om formelle mangler ved beslutningen, som ikke kan gjøres gjeldende av selskapet etter at beslutningen om fullmakt til kapitalforhøyelse er registrert i Foretaksregisteret, jf. § 2-10 første ledd tredje punktum og annet ledd første punktum. Det samme må gjelde om man ser det som fullmaktsoverskridelse.

       Det er ikke grunnlag for å tolke bestemmelsen i § 2-10 annet ledd annet punktum utvidende slik lagmannsretten har gjort. Ordlyden er klar. Regelen fastslår at bare de sterke ugyldighetsregler, som uttrykkelig er nevnt, gjør tegningen eller aksjeutstedelsen uforbindende. Det er intet i forarbeidene som viser noe annet. Den uttalelse av Mads Andenæs i Aksjeselskaper og almennaksjeselskaper side 110, om utvidende tolking av bestemmelsen, som lagmannsretten viser til, er uten grunnlag i lov, forarbeider eller i reelle hensyn, og er dessuten upresis når det gjelder fullmaktsoverskridelse.

       Magnus Aarbakkes artikkel i TfR 1989 333 viser klart at formelle feil ikke kan påberopes av selskapet verken før eller etter registrering.

       Rettspraksis gir holdepunkter for at innsigelser som vi her står overfor, ikke kan gjøres gjeldende etter at registrering er skjedd. Det tilsies også av reelle hensyn. Bestemmelsen i § 2-10 første ledd tredje punktum er gitt av hensyn til tredjemann. Hvis selskapet i tilfeller som det foreliggende, skulle kunne gjøre ugyldighet gjeldende, ville det føre til betydelig usikkerhet for tredjemann og dessuten innebære en uakseptabel spekulasjonsadgang på aksjonærenes bekostning.

       De kjærende parter, Bjørn Heltberg, Steingrim Wolland og Medium AS har lagt ned slik påstand:

       Kjæremålsmotparten har i korthet anført:

       De kjærende parter har, som styre, uten gyldig generalforsamlingsbeslutning utstedt aksjer til seg selv og er ikke i aktsom god tro. De kan ikke nyte godt av noen ekstinksjonsregel.

       Det foreligger her ingen formmangel, men en kompetanseoverskridelse fra styrets side ved at generalforsamlingsbeslutningen verken hadde bestemmelse om det tidsrom fullmakten skulle gjelde for eller at kapitalforhøyelsen kunne skje mot tingsinnskudd.

       Registrering kan ikke reparere en ugyldig kapitalforhøyelse, særlig ikke i tilfelle som dette, hvor de parter som påberoper seg aksjonærrettigheter, er de samme som har begått feil i forbindelse med forhøyelsen.

       Ordlyden i § 2-10 er ikke klar, spørsmålet er hvilket anvendelsesområde bestemmelsen har. Bestemmelsen i annet ledd første punktum er avfattet med sikte på mangler ved tegningen som tegneren gjør gjeldende i forbindelse med stiftelsen, ikke situasjoner som den saken her gjelder. Lovhistorien og forarbeidene bekrefter at § 2-10 annet ledd er gitt med andre forhold for øyet. Det bør også legges vekt på at bestemmelsen om at innsigelser avskjæres ved registrering, er begrunnet i hensynet til tredjemann, men dette hensynet slår ikke til der generalforsamlingsbeslutningen og styrets fullmakt er registrert.

       Rettspraksis synes i noen grad å støtte kjæremålsmotpartenes syn. Klar støtte gir Magnus Aarbakkes artikkel i TfR.1989 side 333, og Mads Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper side 110. Også reelle hensyn tilsier at lagmannsrettens avgjørelse er riktig.

       Vading Motor AS har lagt ned slik påstand:

       Jeg er kommet til at kjæremålet må forkastes.

       Innledningsvis bemerkes at det dreier seg om et videre kjæremål der Høyesteretts kjæremålsutvalgs - og derved også Høyesteretts - kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvistemålsloven § 404.

       Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av aksjeloven § 2-10 annet ledd, jf. første ledd tredje punktum. Bestemmelsen, som gjelder aksjetegning i forbindelse med selskapets stiftelse, får tilsvarende anvendelse ved kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer og ved fullmakt til styret om slik kapitalforhøyelse, jf. § 10-7 tredje ledd, jf. § 10-18 tredje punktum.

       Før jeg ser nærmere på tolkingen av bestemmelsen i § 2-10 annet ledd nevner jeg for ordens skyld at styrets tildeling av aksjene skjedde etter ikrafttreden av aksjeloven av 1997. Generalforsamlingsbeslutningen om styrefullmakt til kapitalforhøyelse ble truffet under den eldre aksjelovs regime. Denne lovs § 4-8 stilte tilsvarende krav til angivelse av beslutningens innhold som bestemmelsen i gjeldende aksjelov § 10-14 annet ledd nr 4.

       Etter aksjeloven § 10-14 annet ledd nr. 4 skal generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt angi om fullmakten omfatter kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger - tingsinnskudd. Det fremgår ikke av generalforsamlingens beslutning at det er skjedd her. Lagmannsretten har lagt til grunn at når styret har tildelt aksjer mot tingsinnskudd, er det ikke tale om en formmangel, men at tildelingen er skjedd uten nødvendig fullmakt fra generalforsamlingen.

       Dette er utgangpunktet for tolkingsspørsmålet i saken. Bestemmelsene i § 2-10 første og annet ledd lyder slik:

       Etter ordlyden tar bestemmelsen i § 2-10 annet ledd første punktum sikte på tilfeller der « aksjetegningen er ugyldig etter alminnelige regler for formuesrettslige disposisjoner », jf. også annet punktum. Selv om man nok primært har hatt tegnerens innsigelser for øyet ved utformingen av bestemmelsen, er jeg enig med lagmannsretten i at den også må antas å gjelde når aksjeutstederens disposisjon er ugyldig av de nevnte grunner. Den fullmakts- eller kompetanseoverskridelse det er tale om ved tildeling av aksjer i strid med aksjeloven § 10-14 annet ledd nr. 4, faller imidlertid etter naturlig juridisk språkbruk ikke uten videre innenfor de alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler.

       Også bestemmelsens forarbeider trekker i retning av at kompetanseoverskridelsen faller utenfor bestemmelsen. I NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper heter det således på side 87:

       Det fremgår for øvrig av forarbeidene at bestemmelsen i § 2-10 ikke tilsiktet noen realitetsendring i forhold til den tidligere rettstilstand, jf. NOU 1992:29 side 87. I denne forbindelse viser jeg til en artikkel av Magnus Aarbakke i TfR 1989 333, der de kjærende parter har påberopt seg en uttalelse på side 341. Her omtaler Aarbakke blant annet bestemmelsene i aksjeloven av 1976 § 2-4 første ledd nr. 1 og § 4-5 første ledd som formregler, og sier at brudd på reglene neppe kan påberopes av selskapet verken før eller etter registrering. De to lovreglene anviser at henholdsvis stiftelsesdokument og generalforsamlingsbeslutning om nytegning må inneholde uttrykkelige bestemmelser om tingsinnskudd. Aarbakke nevner imidlertid ikke § 4-8 i loven av 1976, som tilsvarer § 10-14 annet ledd nr. 4, og han kan ikke oppfattes slik at han uttaler seg om styrets kompetanseoverskridelse. Tvert i mot gir han på side 342 uttrykk for at selskapet, både før og etter registrering, kan gjøre gjeldende en innsigelse om at den som har handlet på selskapets vegne ved forhøyelse av aksjekapitalen, har gått ut over sin myndighet. Uttalelsen er nokså generell, men synes å omfatte en kompetanseoverskridelse som i vår sak.

       Også andre hensyn taler for at bestemmelsen i § 2-10 ikke omfatter tilfeller som det foreliggende. Bestemmelsen om avskjæring av innsigelser ved registrering må i første rekke antas å være gitt ut fra hensynet til tredjemenn hvis interesser tilgodeses gjennom registreringen. Dette hensyn har begrunnet at avtalerettslige ugyldighetsinnsigelser som knytter seg til tegningen, avskjæres med reservasjon for sterke ugyldighetsgrunner. Men i tilfelle som det foreliggende, der generalforsamlingens beslutning om styrefullmakt registreres i Foretaksregisteret, jf. aksjeloven § 10-16, og begrensningen i styrets kompetanse følgelig fremgår av registeret, er det vanskelig å se at hensynene bak avskjæringsregelen gjør seg gjeldende på samme måte. Til dette kommer at det etter min mening vanskelig kan godtas at et styre ved å få registrert en fullmakt som ikke gir adgang til å forhøye aksjekapitalen mot tingsinnskudd, derved skulle kunne avskjære selskapet fra å påberope en senere fullmaktsoverskridelse.

       Jeg er således kommet til at bestemmelsen i § 2-10 annet ledd ikke gjelder myndighetsoverskridelse som i denne sak. Lagmannsretten kom til at § 2-10 annet ledd første punktum ikke får anvendelse fordi overskridelsen omfattes av bestemmelsen i annet punktum. Det er tale om et generelt lovtolkingsspørsmål, og jeg antar at mitt noe ulike syn på tolkingsspørsmålet etter omstendighetene ikke bør føre til at lagmannsrettens kjennelse oppheves.

       Avslutningsvis nevner jeg at jeg ikke finner grunn til å komme nærmere inn på betydningen av den mangel ved generalforsamlingsbeslutningen at det ikke var angitt hvor lang tid fullmakten skulle gjelde for, et forhold som for øvrig reiser særlige spørsmål.

       Kjæremålet må forkastes. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge. Overensstemmende med fremlagt omkostningsoppgave settes omkostningene til 66.000 kroner.

       Jeg stemmer for denne kjennelse:

       Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

       Dommer Rieber-Mohn: Likeså.

       Dommer Oftedal Broch: Likeså.

       Dommer Dolva: Likeså.

       Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne