INSTANS: Høyesterett - Dom.
DATO: 2001-10-12
PUBLISERT: HR-2001-00313 - Rt 2001 1303 (236-2001)
STIKKORD: Selskapsrett. Aksjeselskap. Revisor. Straffansvar.
SAMMENDRAG: Saken gjaldt spørsmålet om straffansvar for revisor for å ha avgitt uriktig erklæring om innbetalt aksjekapital, jf aksjeloven av 1976 § 17-1 tredje ledd jf § 2-9 tredje ledd 2. punktum. Høyesterett fant at § 2-9 tredje ledd 2. punktum verken inneholder noe påbud rettet til styrets medlemmer eller er å betrakte som en handlingsnorm. Revisors uaktsomme medvirkning ved anmeldelse av et aksjeselskap var således ikke straffbar.
Henvisninger: LOV-1976-06-04-59-§17-1 (Asl), LOV-1976-06-04-59-§2-9 (Asl)
SAKSGANG: Borgarting lagmannsrett - Høyesterett HR-2001-00313, straffesak, anke.
PARTER: A, X (advokat Morten Poulsson - til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Einar Høgetveit).
DOMMERE: Bruzelius, Flock, Aasland, Lund, Smith.
Henvisninger i teksten: LOV-1902-05-22-10-§274 (Strl), LOV-1902-05-22-10-§48a (Strl), LOV-1976-06-04-59-§16-1 (Asl), LOV-1976-06-04-59-§2-11 (Asl), LOV-1976-06-04-59-§2-13 (Asl), LOV-1976-06-04-59-§2-4 (Asl), LOV-1976-06-04-59-§2-8a (Asl), LOV-1985-06-21-78-§10-4 (Lov om registrering av foretak), LOV-1985-06-21-78-§4-1 (Lov om registrering av foretak), LOV-1985-06-21-78-§4-2 (Lov om registrering av foretak), LOV-1985-06-21-78-§4-4 (Lov om registrering av foretak), LOV-1997-06-13-44-§19-1 (Asl)

       Dommer Bruzelius: Saken gjelder spørsmålet om straffansvar for revisor for uaktsomt å ha avgitt uriktig erklæring om innbetalt aksjekapital, jf. aksjeloven av 1976 § 17-1 tredje ledd jf. § 2-9 tredje ledd annet punktum.

       Ved Oslo byretts dom av 21. mars 2000 ble A og X v/styrets leder A (heretter X) i egenskap av henholdsvis ansvarlig revisor og valgt revisor i Abacon AS, dømt for overtredelse av aksjeloven av 1976 § 17-1 tredje ledd, jf. § 2-9 tredje ledd annet punktum. A ble idømt en bot på 30.000 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager, og X ble idømt en bot på 20.000 kroner som foretaksstraff, jf. straffeloven § 48 a.

       Byretten frifant A og X for den prinsipale tiltalen som gjaldt overtredelse av straffeloven § 274 annet ledd, jf. fjerde ledd, for grovt uaktsomt å ha gitt uriktige eller villedende opplysninger for bedømmelsen av aksjeselskap til offentlig myndighet. Retten fant at A hadde utvist uaktsomhet, men ikke grov uaktsomhet. En tredje tiltalt - en ansatt i X - ble frifunnet også for den subsidiære tiltalen.

       A og X anket til Borgarting lagmannsrett over lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten forkastet ankene i kjennelse av 2. januar 2001.

       A og X har påanket kjennelsen til Høyesterett. Ankegrunnen er feil i lovanvendelsen under skyldspørsmålet.

       Straffesaken knytter seg til en revisorerklæring om innbetalt aksjekapital avgitt av A/X i forbindelse med melding til Foretaksregisteret av Abacon AS. Bakgrunnen er i korthet:

       Den 27. juni 1997 mottok en medarbeider i X stiftelsesdokumentene for selskapet. X var valgt som revisor. Aksjekapitalen var fastsatt til 250.000 kroner og forutsatt kontant innbetalt. De tre stifterne hadde tegnet seg for henholdsvis 100.000, 100.000 og 50.000 kroner av aksjekapitalen. Sammen med dokumentene lå tre innskuddskvitteringer som viste at det var satt inn henholdsvis 100.000, 100.000 og 50.000 kroner på en bankkonto. Revisor utstedte erklæring om at aksjekapitalen var innbetalt, etter å ha fått bekreftet av banken at beløpene var satt inn på en konto opprettet i selskapets navn. Innestående på kontoen ble ikke kontrollert. I etterhånd er klarlagt at en av stifterne hadde satt inn 100.000 kroner, tatt ut 99.000 kroner, satt inn 100.000 kroner, tatt ut 100.000 kroner, satt inn 50.000 kroner, og deretter tatt ut 50.000 kroner.

       Det er opplyst at A har betalt erstatning til selskapets konkursbo, og at Kredittilsynet har rettet « sterk kritikk » til A for blant annet den erklæring han utferdiget 27. juni 1997 om innbetalt aksjekapital i Abacon.

       Jeg er kommet til at anken må føre frem.

       Det dreier seg om en straffesak på selskapsrettens område, og tillitsmenns overtredelse av aksjeselskapslovgivningens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold av denne, er ved en generelt utformet straffebestemmelse belagt med straff. Vår sak gjelder straffebestemmelsen i aksjeloven av 1976 § 17-1 tredje ledd. Tilsvarende straffebestemmelse finnes i aksjeselskapslovene av 1997 § 19-1 første ledd. Straffebestemmelsens omfang er ikke nærmere drøftet og begrunnet i forarbeidene. Dette reiser tvil om hvorledes grensene for det straffbare skal trekkes. Som fremhevet av førstvoterende i Rt 1999 36 på side 38, forsterkes tvilen

       « ved at heller ikke forholdet mellom straff på den ene siden og andre sanksjoner eller kontrollordninger på den andre siden er analysert og begrunnet. I praksis er Kredittilsynets kontroll det sentrale virkemiddel for å gjøre lov- og forskriftsbestemmelsene effektive, og tiltale med påstand om straff blir sjelden uttatt. »

       For ileggelse av straff gjelder ikke noe absolutt krav om at hjemmelen må være klar, jf. Andenæs, Alminnelig strafferett, 4. utgave, side 108 flg. Innen spesiallovgivningen må det likevel, når straffebestemmelsen generelt rammer overtredelse av påbud i eller i medhold av loven, kreves at det fremgår klart nok av den materielle bestemmelse at den stiller opp en handlingsnorm, og hvem den gjelder for.

       Forsvarer gjør gjeldende at § 17-1 tredje ledd i aksjeloven av 1976, på bakgrunn av uttalelser i forarbeidene, må forstås slik at den bare straffesanksjonerer handlinger og unnlatelser, og ikke overtredelse av ordensregler. Videre anføres at § 2-9 tredje ledd annet punktum i 1976-loven ikke har noen adressat og ikke inneholder noen handlingsnorm. Aktor hevder på sin side at § 17-1 tredje ledd gjør enhver overtredelse av aksjeloven straffbar for den personkrets som regnes opp i bestemmelsen, og at § 2-9 tredje ledd annet punktum inneholder påbud som ikke bare er rettet til registreringsmyndigheten, men også til styrets medlemmer, og at dette følger av ordlyden og en naturlig fortolkning av bestemmelsen. Når styrets medlemmer er ansvarlige, vil også revisors uaktsomme medvirkning være straffbar.

       Jeg drøfter først om § 2-9 tredje ledd annet punktum inneholder en handlingsnorm, og hvem den i tilfelle gjelder for. Paragraf 2-9 fikk ved endringslov 22. desember 1995 nr. 80, følgende ordlyd:

       « Senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet, skal selskapet anmeldes til Foretaksregisteret.
       Skal et privat aksjeselskap i henhold til stiftelsesdokumentene overta andre formuesverdier enn penger mot vederlag i aksjer eller på annen måte, kan selskapet ikke registreres før det foreligger uttalelse fra revisor om at avtalen ikke strider mot § 2-4 tredje ledd. Uttalelsen skal avgis på grunnlag av åpningsbalansen etter § 2-8a.
       Selskapet kan ikke registreres uten at det samlede beløp av aksjer som er bindende tegnet og tildelt, etter fradrag av aksjer som er slettet i medhold av § 2-11, svarer til den fastsatte aksjekapital eller det minstebeløp som må tegnes etter stiftelsesdokumentet. Av det beløp som etter dette skal registreres som selskapets aksjekapital, må minst halvdelen, samt minst halvdelen av det aksjeeierne skal betale ut over aksjenes pålydende, være innbetalt før registrering kan skje. Vederlag i annet enn penger skal i alle tilfelle være ytet fullt ut før registreringen.
       Er ikke selskapet anmeldt til registrering innen den fastsatte frist, kan registrering ikke finne sted. De aksjetegninger som er foretatt, er i så fall ikke lenger bindende. Det samme gjelder om registrering nektes på grunn av feil som ikke kan rettes. »

       Første ledd i § 2-9 fastsetter en absolutt tidsfrist - seks måneder fra undertegningen av stiftelsesdokumentet - for anmeldelse av selskapet til Foretaksregisteret. Overholdes ikke fristen, eller er det feil som ikke kan rettes i anmeldelsen, faller adgangen til registrering bort, jf. fjerde ledd. Dessuten er de aksjetegninger som er foretatt, ikke lenger bindende.

       Annet ledd gjelder selskap som skal overta tingsinnskudd mv., og krever opprettelse av åpningsbalanse for selskapet før dette meldes til Foretaksregisteret. Dette ledd inneholder et uttrykkelig krav om uttalelse fra revisor om verdsettelsen av de formuesgjenstander selskapet skal overta. Tredje ledd angir som vilkår for registrering at samtlige aksjer må være tegnet, og at minst halvdelen av aksjekapitalen må være innbetalt.

       Aktor anfører at paragrafen er sentral i aksjeloven og ivaretar selskapskreditorenes kontrollbehov. Jeg er enig i at paragrafen stiller opp sentrale vilkår for registreringen av aksjeselskap, og nevner at det først er når et aksjeselskap er registrert i Foretaksregisteret at det kan erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser som sådant, jf. 1976-loven § 2-13.

       Som nevnt, inneholder annet ledd et krav om at det må fremlegges en uttalelse fra revisor. Tilsvarende bestemmelse er ikke tatt inn i tredje ledd. Slik jeg ser det, angir paragrafens annet og tredje ledd vilkår for registrering av et aksjeselskap. Tredje ledd stiller som vilkår for registrering at aksjekapitalen må være tegnet, og minst halvparten må være innbetalt. Aktor gjør imidlertid gjeldende at bestemmelsen i tillegg inneholder en handlingsnorm rettet mot styrets medlemmer. Jeg er ikke enig i dette, som etter min mening ikke kan utledes av lovens ord, og heller ikke har støtte i forarbeidene.

       Plikten til å melde et nystiftet aksjeselskap til Foretaksregisteret reguleres i kapittel 4 i foretaksregisterloven av 21. juni 1985 nr. 78. Kapittelet inneholder blant annet bestemmelser om meldeplikt (§ 4-1), hvem som er meldepliktig (§ 4-2) og om hva som skal vedlegges meldingen (§ 4-4), herunder « (e)rklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av aksjekapital,... er riktige... » (§ 4-4 bokstav e). Lovens § 10-4 straffesanksjonerer « forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i § 4-1 første og annet ledd om meldeplikt til foretaksregisteret » av « de som har meldeplikt etter § 4-2 ». Revisor omfattes ikke av den personkrets meldeplikten påhviler, og bestemmelsen hjemler ikke straff for medvirkning. Bestemmelsen får således ikke anvendelse i vår sak.

       Foretaksregisterloven inneholder klare, straffesanksjonerte handlingsnormer for styrets medlemmer. Aktor anfører at aksjeloven av 1976 § 2-9 tredje ledd annet punktum også inneholder en straffesanksjonert handlingsnorm for styrets medlemmer, og at revisors medvirkning til overtredelse av denne normen kan straffes med hjemmel i § 17-1 tredje ledd. Jeg finner det vanskelig å forstå § 2-9 tredje ledd slik, og viser til at bestemmelser om melding av aksjeselskap til registeret og om opplysningsplikt i den forbindelse fantes i § 16-1 i aksjeloven av 1976. Bestemmelsene her rettet seg mot selskapets styre. Revisors medvirkning til overtredelse av bestemmelsene i § 16-1 kunne straffes med hjemmel i § 17-1 tredje ledd. Paragrafen ble opphevet da foretaksregisterloven ble satt i kraft. Slik jeg ser det, førte lovendringen til at hjemmelen til straff for revisors uaktsomme medvirkning i forbindelse med anmeldelse av et selskap falt bort.

       Aktor anfører at reelle hensyn taler for å tolke § 2-9 tredje ledd annet punktum som en handlingsnorm, og viser til at aksjekapitalen er vesentlig som sikkerhet for selskapets kreditorer, og at den er selskapets arbeidskapital. Det er derfor viktig å sikre at revisor nøye undersøker at aksjekapitalen er stilt til selskapets disposisjon før en revisorerklæring utstedes.

       Jeg er enig i at det er viktig å sikre at selskapets aksjekapital står til disposisjon for selskapet og kreditorene når det er registrert. Jeg finner det likevel vanskelig av den grunn å innfortolke en handlingsnorm i § 2-9 tredje ledd annet punktum.

       Min konklusjon er således at aksjeloven av 1976 § 2-9 tredje ledd annet punktum ikke inneholder noe påbud rettet til styrets medlemmer, og at revisors uaktsomme medvirkning ved anmeldelse av et aksjeselskap således ikke er straffbar. De siktede må etter dette frifinnes.

       Jeg finner det etter dette ikke nødvendig å gå nærmere inn på tolkingen av straffebestemmelsen i 1976-loven § 17-1 tredje ledd.

       Jeg stemmer for denne dom:

1. A, født *.*.1946, frifinnes.
2. X v/styrets formann A frifinnes.

       Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

       Dommer Aasland: Likeså.

       Dommer Lund: Likeså.

       Justitiarius Smith: Likeså.

       Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

dom:

1. A, født *.*.1946, frifinnes.
2. X v/styrets formann A frifinnes.